Med ønske om et solidarisk år

Norge har en god og solid kulturpolitikk som står støtt. Overordnet er det, eller har i alle fall vært, bred politisk enighet om at vi trenger en sterk statlig støttet kulturpolitikk. Det kan vi være stolte av. For det er blant annet kunstnerorganisasjoner som oss, som har vært med å kjempe fram flere av de gode ordningene som hele feltet nyter godt av den dag i dag. Som Kulturrådet, som NFI, som Statens kunstnerstipender, som bibliotekvederlaget.

Formidling av kunsten bygges ned, den kunstfaglige kritikken smuldres opp og kulturjournalistikken taper terreng. Mellom 2008 og 2023 har kulturstoffet i norske aviser blitt halvert. Samtidig har fagkritikken, samtalene rundt kunsten blitt polarisert og tabloidisert. Kunst og kultur er til for oss alle og derfor trenger vi samtaler som øker kunnskap og skaper engasjement. En eller annen form for kunst og kultur er viktig for så å si samtlige. Derfor er det bekymringsfullt om samtalene rundt kunst og kultur primært bidrar til svekkelse av feltet og hets mot kunstnere.

Heldigvis ønsker de aller fleste et sterkt kulturliv med solid statlig støtte. Det viser en undersøkelse som kom i begynnelsen av 2025. Nesten sju av ti norsker ønsker å øke eller å beholde støtten til kulturlivet.

Kulturrådet er en institusjon som er tuftet på armlengdes avstand-prinsippet og fagfellevurdering. Dette er to ting vi som kunstnerorganisasjon setter høyt. Armlengdes-avstand prinsippet handler om at politikere ikke skal legge seg opp i hvilken kunst man skal ha, men at det nettopp er den faglige kunnskapen til våre egne fagfeller som skal vurdere dette. Dette er også vedtatt i lovs form gjennom kulturloven tidligere i år.

Norske kunstnere og norsk kulturliv fortjener et sterkt kulturfond. Og sant å si syns jeg også vi hadde fortjent en sterk offentlighet med en sterk og ambisiøs kulturjournalistikk istedet for en klikkbasert kulturkrigjournalistikk. Men alt er ikke mørkt i Norge i overgangen til et nytt år. Vi skal minne oss selv om de politiske seirene og gjennomslagene vi har fått, slik at vi ikke gir opp i kampen om kunsten og offentligheten. I 2025 kom en økning på fire millioner til insentivordningen i revidert statsbudsjett, slik at det nå er satt av ni millioner til insentivordningen fordelt likt mellom det frie feltet og institusjonene. Disse er nå videreført i statsbudsjettet for 2026. I år kom også vedtaket om å innføre medfinansieringsordningen som Dramatikerforbundet har jobbet for lenge. Selv om vi fortsatt venter på at ordningen skal tre i kraft.

LO-kongressen fant sted i mai og på den fikk vi vedtatt en kulturpolitisk uttalelse. Det har LO aldri hatt tidligere. Det betyr at LO nå har en kulturpolitikk å styre etter og at kultur er viktig i LO. Dette er en særdeles stor, viktig og også historisk seier. Dette er ikke bare ord på et papir. Dere som var tilstede på årsmøtet fikk også høre hvor mye ros vi fikk tilbake fra LO. Det skal vi ta til oss og dette er noe av det viktigste vi jobber med.

Dramatikerforbundet kjemper for et sterkt Kulturråd, en sterk insentivordning, vi kjemper for økte hjemler til statens kunstnerstipend, for gode sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende kunstnere og vi minner om at det haster å få iverksatt medfinansieringsordningen.

I 2026 forbereder vi oss på igjen å brette opp ermene og fortsette kampen. Med oss på laget trenger vi hverandre. Vi trenger allianser med andre aktører på kunst- og kulturfeltet og vi trenger dere: medlemmene våre. Det er viktig at vi som kunstnere og kunstnerorganisasjoner står sammen i solidaritet med hverandre og med feltet.

Uten solidaritet er vi ingenting.

God jul og godt nytt år.