Juss

En sentral oppgave for Dramatikerforbundet er å arbeide for å forsvare opphavsretten. En stor del av dette er å sikre at dramatikere kjenner til sine rettigheter i åndsverkloven og hvordan de fungerer i praksis. Opphavsrettighetene er et viktig grunnlag for en dramatikers inntekter.

Forbundet regulerer blant annet bruken av medlemmenes rettigheter gjennom avtaler vi inngår med bransjens aktører. Vi inngår rammeavtaler med organisasjoner som representerer motparter dramatikere ofte er i kontraktsforhandlinger med, som film- og tv-produsenter og institusjonsteatrene. Avtalene er kun bindende for medlemmene, men anbefales brukt av alle. På områder der vi ikke har gjeldende rammeavtaler, forsøker vi å legge ut anbefalte maler og veiledende satser. Både forhandling av rammeavtaler og arbeid med anbefalte avtaler er et stadig pågående arbeid.

På denne siden finner du våre rammeavtaler, anbefalte avtaler og andre juridiske ressurser.

Lønn eller honorar?

Er jeg arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende? Hva er viktig å tenke på?

Når du skal utføre arbeid for noen, er du enten selvstendig næringsdrivende, frilanser eller ansatt som arbeidstaker i en virksomhet. Det er viktig at du har et bevisst forhold til disse begrepene, hva de gir deg av rettigheter og plikter og hva du må tenke på når du går inn i kontraktsforhandlinger.

Hvordan mottar jeg vederlag for utført arbeid?

Arbeids- og oppdragsavtaler

Veiledende satser

Som manusforfatter har du ikke faste tariffer å forholde deg til, slik som en del andre yrkesgrupper. Du står dermed fritt til å forhandle om arbeidsvederlaget.

Det er flere forhold som har betydning for hva du bør og kan kreve betalt. Sentrale momenter er bl.a.:

  • Utdannelse
  • Erfaring
  • Rolle og ansvar
  • Prosjektets størrelse og budsjett

Nedenfor lister vi opp veiledende satser du kan ta utgangspunkt i når du skal forhandle.

Satsene er basert på erfaring fra tv-feltet og lyddrama, men kan være overførbare til andre felt når du betales for medgått tid. Prosjektenes størrelse, finansieringskilder osv. vil virke inn på hva du kan forvente å få betalt som manusforfatter.

Vi understreker at dette ikke er fremforhandlede eller faste satser. Tallene er veiledende anbefalinger for hvilket nivå du minimum bør ligge på.

Har du en sentral rolle i prosjektet, f.eks. som hovedforfatter eller serieskaper, bør du kreve mer enn de anbefalingene som skisseres nedenfor.

Hva bør jeg kreve som nyutdannet?

Ca. 55 000 kr i månedslønn (ansettelse).

Skal du fakturere som selvstendig næringsdrivende må du legge på minimum 26% tillegg for sosiale kostnader.

Hva bør jeg kreve med 4-5 års erfaring?

Ca. 60-65 000 kr i månedslønn (ansettelse).

Skal du fakturere som selvstendig næringsdrivende må du legge på minimum 26 % tillegg for sosiale kostnader.

Hva bør jeg kreve med 10 års erfaring eller mer?

For manusforfattere med 10 års erfaring eller mer ser vi større variasjon i hva den enkelte får. Tidligere prosjekter og ansvaret i produksjonen vil være særlig sentralt i forhandlingene. Husk: er du hovedforfatter/serieskaper bør du kreve mer enn det som skisseres her.

Vi anbefaler at lønnsnivået som ansatt bør ligger på minimum ca. 75 000 per måned.

Skal du fakturere må du legge på minimum 26% tillegg for sosiale kostnader.

OBS! Satsene inkluderer ikke betaling for opphavsrettigheter. Rettighetsvederlag skal komme på toppen av lønn/honorar.

Rettigheter skattlegges normalt som næringsinntekt og med annen sats enn lønn/honorar. Rettighetsvederlag og royalties bør derfor faktureres separat.

Slik beregner du din lønn:

Satsene over tar utgangspunkt i fulltidsarbeid (37,5 timer per uke).

Skal du jobbe f.eks. 50 % må du beregne månedslønn/honorar ut fra dette.

Én måned beregnes normalt til 21 arbeidsdager og en arbeidsdag til 7,5 timer. Skal du jobbe dager eller timer kan du beregne en timespris/dagsats basert på tallene over. En dagsats for en med 4-5 års erfaring bør f.eks. ligge på ca. 3 100 kr (lønn) og 3 900 kr (fakturert).

Husk at det er billigere for arbeidsgivere å leie inn noen for kortere tid enn å ha fast ansatte. Uforutsigbarheten man har med korte engasjementer, medfører at arbeidsvederlaget bør ligge noe høyere ved kortere enn ved faste stillinger og lange engasjement.

Forbundets avtalefestede satser

Forbundet inngår ikke tariffavtaler, men har på noen felt inngått rammeavtaler med sentrale aktører i bransjen. Enkelte av de eldre rammeavtalene våre følger ikke systemet med betaling per måned/uke/dag, men betaling per levering.

FILM

Minstesats under gjeldende rammeavtale er 396 000 kroner for arbeid med manuskriptet. Vi understreker at dette er en minimumssats som kan forhandles opp. Det er vanlig at honoraret i dag ligger på 500 000 kroner og oppover.

Avtalen for spillefilm finner du her

I tillegg kommer filmrettsvederlaget, som er et rent rettighetsvederlag, og som betales til den eller de som har filmretten. Les mer om filmretten her

TEATER

Institusjonsteatrene følger per i dag en økonomisk modell og sats som stammer fra vår oppsagte rammeavtale med Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Den anbefalte satsen for et nytt helaftens verk er i dag 300 000 kroner (grunnhonoraret). Dette er en minimumssats. Grunnhonoraret betales som forskudd på royalty.

Den tidligere rammeavtalen med institusjonsteatrene finner du her

Forbundets avtaler

Forbundets oppgave er å ivareta åndsverkloven og regulere bruken av den gjennom avtaler vi inngår på vegne av vår bransje og medlemmer. Disse avtalene er til bruk for alle våre samarbeidsparter.

Teater-, film- og fjernsynssektoren har forandret seg atskillig i løpet av de siste årene. En sentral oppgave for Dramatikerforbundet er arbeidet for å forsvare opphavsretten og forfatternes kunstneriske og økonomiske interesser.