Julesjanger

Kjetil Indregard skriver ikke dialog før han kjenner karakterene sine dypt inn i sjela. Slik var det også i arbeidet med julekalenderen Kristiania Magiske Tivolitheater.

Sonja Evang, 08.12.2021

Kjetil Indregard foto Privat

Kjetil Indregard på Egon Storo, hvor mesteparten av julekalenderen er skrevet. (Foto: Privat)

På spørsmål om hvordan det å skrive julekalender skiller seg fra å skrive annet drama, fremhever Indregard det massive volumet.

- Skriver man for sitcoms eller andre velkjente formater, finnes det klare dramaturgiske regler for hvordan ting bør løses. Man har et vell av bøker som tar for seg nettopp form og struktur. Men det å skrive en julekalender på 24 episoder blir omtrent som å skvise en lang pølse ut av fem-seks spillefilmer. Det er nesten en egen sjanger hvor man må finne på reglene litt underveis.

Dupp i dramaet

Da regissør Atle Knudsen, Kjetil Indregard og medforfatter Mads Løken startet arbeidet med den blodferske julekalenderen, bestemte de seg først for hva de ikke ønsket å gjøre.

- Det var Atle som kom med kimen til en ide om et tivoli og en handling som var satt tilbake i tid. I oppstarten gikk vi de tre siste julekalenderne til NRK litt i sømmene - og analyserte styrker og svakheter. Da oppdaget vi at samtlige hadde en liten dupp i dramaet omtrent midtveis. De tråkket vannet litt med mer av det samme, før det igjen ble spennende og gjerne trakk seg opp mot slutten. Derfor tok vi et drastisk valg om en uventet og dramatisk hendelse i episode ni, som på en måte snur hele situasjonen på hodet. Det viste seg å være et smart grep som jeg i ettertid er veldig fornøyd med at vi gjorde.

Høre hva de sier

De bestemte seg også tidlig for å lage en stor, sammenhengende historie.

- Jul i svingen, som var den forrige julekalenderen jeg skrev, besto i realiteten av 24 novellefilmer. Denne gangen ville vi prøve noe annet; så vi lagde et nytt sett med regler og gikk for en stor historie.

Men bortsett fra det har prosessen vært ganske lik som forrige gang.

- For meg handler det alltid om å utvikle karakterene først - aldri begynne å skrive dialog før man kjenner dem dypt inn i sjela. Da hører man hva de sier, istedenfor å presse fram dialog til karakterer man ikke vet hvem er.

Skandinavisk fenomen

Indregard laget sin første NRK-julekalender i 2006, men mener det er litt tilfeldig at han nå har skrevet to, siden han egentlig ikke er særlig julete av seg.

- Men jeg vokste jo opp med Jul i Skomakergata og syns julekalendere på TV er en fin tradisjon. Det ligger både en glede, en forventning og et slags vemod i jula. Det er en tid for å trekke lange linjer, for å minnes tidligere feiringer og slekters gang.

Men julekalenderne fra «gamle dager» er ganske annerledes enn det som lages i dag, mener han.

- I dag må det være raskere tempo. Ser man på det gamle får man raskt følelsen av at det ikke skjer noen verdens ting.

- Hvilke land er det egentlig som har lengst tradisjon for å lage julekalendere på TV?

- Jeg tror det er et skandinavisk fenomen, egentlig. Noe som selvfølgelig også gjør det vanskelig å få solgt konseptet til utlandet.

Gjennomsvett på premiere

Denne gangen har det vært pur glede for Indregard å se det ferdige resultatet av serien. Men det føles ikke alltid slik når man som manusforfatter legger materialet sitt i andres hender.

- Det er litt spesielt, fordi man holder så intenst på med stoffet i mange år, så er man borte fra det mens regissøren holder på med sitt - og plutselig er det ferdig. Og det er ikke bestandig man som manusforfatter ser sluttresultatet og er veldig fornøyd. Selv får jeg faktisk en fysisk reaksjon de gangene det går galt. Da blir jeg rett og slett så gjennomsvett at jeg ikke engang er i stand til å gå på premierefesten etterpå. Det er helt grusomt.

Barn i alle aldre

Men det skjedde heldigvis ikke denne gangen.

- Jeg har jo jobbet med Atle Knudsen mange ganger før, blant annet på Jul i Svingen - hadde allerede sett noen klipp før premieren og kjente meg ganske trygg. Jeg vet at når han gjør endringer, så er de helt i tråd med det vi er blitt enige om at serien skal være. Jeg merket umiddelbart at jeg kunne senke skuldrene.

Indregard mener serien passer for barn i alle aldre.

- Den kan selvsagt være krevende for en fireåring, men jeg tror ikke den er vanskeligere tilgjengelig enn at en oppvakt fireåring kan ha glede av den.

- Hva med dine egne ungdommer - det ryktes at du har truet med juling om de ikke benker seg foran tv for å se julekalenderen?

- Jeg trenger heldigvis ikke true dem. De ser den med glede.

KMTT Bredde key art 3840 2160px presse

Kristiania Magiske Tivolitheater

Bildekred Atle Knudsen01

Foto: Atle Knudsen

Bildekred Julianne Leikanger 1

Foto: Julianne Leikanger

Bildekred Julianne Leikanger 2

Foto: Julianne Leikanger

Bildekred Lars Olav Dybvig

Foto: Lars Olav Dybvig

Bildekred Monster 1

Foto: Monster

Bildekred Monster 2

Foto: Monster

Bildekred Monster 3

Foto: Monster

Bildekred Monster 4

Foto: Monster

Bildekred Monster 5

Foto: Monster

Bildekred Monster 6

Foto: Monster

Bildekred Monster 7

Foto: Monster

Bildekred Monster 8

Foto: Monster

Bildekred Monster 9

Foto: Monster

Bildekred Monster 10

Foto: Monster

Bildekred Monster 11

Foto: Monster

Både Kristiania Magiske Tivolitheater, der Atle Knudsen er regissør og serieskaper - og Tikkens jul som Indregard skrev i kjølvannet av tv-serien, har fått høye terninger fra anmelderne. Historiene er lagt hundre år tilbake i tid da det var store økonomiske forskjeller. Samtidig mener Indregard at det er en tid som ligner litt på vår, med stadig økende forskjeller og barn som gruer seg til jul av ulike grunner.