De klasseløse
Det finnes en gruppe mennesker i dette landet, om lag 30-40 000 personer med høy utdannelse, ofte ressurssterke, kreative, innovative mennesker. De klarer seg med lite, lever enkelt, og gjennom arbeidet sitt bidrar de til at resten av befolkningen kan glede seg over bøker, tv-serier, billedkunst og musikk.
Monica Boracco, 21.12.2020
Bortsett fra noen få individer innenfor hvert felt, ligger gruppen på inntektsbunnen.
Organisasjonsgraden er høy, og de aller fleste kunstnerforbundene har profesjonskrav knyttet til medlemskapet. Noen få har bindende avtaler med arbeidsgiversiden, de fleste har såkalte bransjeavtaler som en veiledende norm. Det er et uforutsigbart arbeidsmarked med dårlig avtaler, og derfor må de fleste ha flere jobber for å overleve. Noe av inntekten kommer som lønn, noe som honorar – kun en liten minoritet har en pensjonsordning, og når det virkelig gjelder slik som nå i 2020, faller de mellom alle velferdsstoler.
Fordi de ofte er høyt utdannet, defineres de ikke inn i arbeiderklassen selv om de har dårligere kår enn en gjengs fagorganisert arbeider. Fordi de er lavtlønnede, kan de se langt etter middelklassens privilegier og defineres ikke inn her heller. Kanskje er det kunstnernes klasseløse tilværelse som gjør at de kan se og beskrive verden rundt seg så godt. Erfaringer fra innsiden bearbeides med outsider-blikk.
Allikevel er det mye forakt i samfunnet for de klasseløse kunstnerne. Fordi man vet så lite om dem, blir de på den ene siden opphøyet og mystifisert, på den annen side får de klistrelapper som kulturelite, sjarlataner og latsabber som ikke har en ordentlig jobb.
Særlig Fremskrittspartiet, dyrker myten om kunstnerne som en elite med sugerør i statskassen. Dette til tross for at vi ikke engang har de samme sosiale rettighetene som andre arbeidstakere, som lønn under sykdom, arbeidsledighetstrygd med mer.
Senest nå i desember, gikk Frp ut mot kunstnerne fra Stortingets talerstol.
- Kunstnerne blir pasifisert av stipender, ble det hevdet. Derfor ville de kutte hele Statens kunstnerstipend.
Det har de heldigvis ikke flertall for, men Frp er ikke de eneste med det synet på kunstnere. Det er ikke mer enn 3 år siden kulturminister Linda Hofstad Helleland delte en kronikk på Facebook der hun skrev «Bra innlegg fra kunstner Dag Hoel!..»
Kronikken inneholdt blant annet den famøse beskrivelsen av Kunstnernettverket:
«Det såkalte Kunstnernettverket er ingen garantist for noen ting. I selve ordet ligger mafiabegrepet sauset inn som slim.»
Overskriften på kronikken var «Kunstnere ut av stipendkomiteene!»
Helleland hadde akkurat lansert en liknende idé – basert på nettopp den mistilliten til kunstnere som Frp ynder å spre.
Gjennom pandemien er de skapende kunstnerne en av gruppene som har kommet dårligst ut av det med statens krisepakker. Kompensasjonsordningene er ikke rigget for frie lanser med varierende årsinntekter og ulike former for honorarer, og det virker ugjennomtrengelig å endre på systemene i byråkratiet.
Som AU-leder i det mafiøse Kunstnernettverket, kan jeg love at kampen ikke er over, og at vi snart må gi dem et tilbud de ikke kan si nei til.
God jul!
Monica Boracco, forbundsleder
