Mari Qviller

Hva jobber du med nå, Mari?

For tida har jeg en del baller i lufta som jeg skal prøve å lande i løpet av våren, men jeg tok en tidlig juleferie for å fokusere på å lage fryktinngytende julepynt til husholdningen. Det jeg koser meg mest med å skrive på for tida er et monolog-prosjekt for fortellerfestivalen i Köln neste høst. Det er en del av et større researcharbeid som har blitt til flere små prosjekter om norrøn mytologi og oljeindustri.

Har du en kunst- eller kulturopplevelse i løpet av det siste året som du vil trekke fram?

Jeg må si at Oslo-spelet var årets koseligste teateropplevelse her hjemme. Men jeg var så heldig å få se «The Brotherhood» av sjølveste Carolina Bianchi i Barcelona, og det slo meg ned i støvlene. Hu er spik spenna gæren, men jeg har en guilty pleasure for moralisme.

Hva er det beste med Dramatikerforbundet?

Det beste med Dramatikerforbudet er å ha et kollegium som forstår hvordan hverdagen er. Det har også gjort det lettere å kjenne på at jobben jeg gjør faktisk er en jobb, og tørre å identifisere meg som dramatiker. I tillegg har det vært en trygghet å kunne drøfte shady kontrakter i etableringsfasen.

Hva leser du nå? Har du tid til ti?

(ikke hørt om #tidtilti? Les her: https://www.dramatiker.no/aktu...)

Jeg er jo et barn av min generasjon, så jeg skal innrømme med en gang at jeg leser alt for lite. Men mitt hemmelige triks er å lese nesten bare dramatikk, for da kan jeg si at jeg leser flere bøker i uka. Også er det jo ganske tynne blekker, så det passer fint på bussen uten å virke alt for preformativ. Jeg stoler ikke på folk med murstein på trikken. Akkurat nå pløyer jeg med gjennom en samling med Fredrik Brattberg-tekster, og da er det jo ingen sak å lese 10 min hver dag. (Men veldig mye mer skal jeg ikke skryte på meg).