Eirik Skaufjord

– Her om dagen gikk jeg forbi Erlend Loe på Rema mens jeg hadde lydboken av Naiv.Super på ørene. Da ble jeg så gira og satt ut at jeg glemte hva jeg skulle handle.

Redaksjonen, 01.11.2021

Eirik Skaufjord Foto Eline Straumfors privat

Eirik Skaufjord (Foto: Eline Straumfors/privat)

Født på Sørlandet i 1992, bor i Oslo.

Hva holder du på med nå?

Jeg hadde nylig premiere på TV2 med Bislett bnb og rir den bølgen litt enda. Det var første gang jeg stod oppført som serieskaper og kunne kalle noe "mitt eget" og det syns jeg var stor stas. Nå har jeg og en gjeng fått litt utviklingsstøtte til en kortfilm i sjangeren skjærgårdswestern som jeg tror kan bli både morsom og fin, kanskje til og med kul. Samtidig gjør jeg noe reklamegreier her og der og søker etter støtte til andre prosjekter, både store og små, og merker at jeg hele tiden prøver å kombinere jobb og hobby. Jeg har for eksempel nylig blitt helt hekta på frisbeegolf, så da skrev jeg en kortfilm om dette. Jeg skjønte fort at den trenger en del runder til for at den skal bli morsom å se på og ikke bare morsom å spille inn.

Hvordan ser arbeidsplassen din ut?

Hadde jeg fått stafettpinnen litt tidligere kunne jeg skrevet at jeg holdt til på Nordre Sinsen Gård, en flott og verneverdig sveitservilla hos Férdi Film med epler, slakk line og frisbeegolfkurv i hagen. Men nå er den kontrakten utgått og jeg er tilbake på hjemmekontoret. På litt uinspirerte dager sitter jeg på en ubehagelig kjøkkenstol med dårlig holdning lent over spisebordet. Trenger jeg litt mer inspirasjon går jeg ofte over gata til Åpent Bakeri på Tranen, og når jeg er skikkelig motivert setter jeg meg inn på gjesterommet, også kjent som kontoret. Det er ganske hvitt og sterilt, men stolen er god og her har jeg godt selskap av plantene mine. Utsikten over tak mot St. Hanshaugen er upåklagelig, men må ofte gjemme seg bak en gardin siden jeg får sola midt i trynet og fort mister fokus.

Din største kunstopplevelse?

Oi! Her må jeg spre det litt utover. Mat er kunst, ikke sant? I så fall kommer steak au poivre, eller pepperbiff med pommes frites, hos Bistrot Paul Bert i Paris høyt på lista. Når man blir så rørt at man feller en tåre av friterte poteter er det noen som har gjort et godt stykke kunstarbeid. Antiteaterets forestilling Før vi dør gjorde også kraftig inntrykk. Et interaktivt teaterstykke der man ikke kunne gjemme seg og ble konfrontert med klimakrisen var både ubehagelig og inspirerende, og en grei kontrast til en flytur til Paris for å spise rødt kjøtt. Da jeg så D'Angelo opptre på en strand i Grimstad tenkte jeg at det var noe av det største som hadde skjedd meg. Jeg følte meg ganske bortskjemt som fikk kombinert tre av mine favoritting på S, nemlig soul, sol og Sørlandet på en og samme gang, og det gjorde liksom ingenting at han hadde "kjørt seg vill" og kom to timer for sent med rester av noe hvitt pulver under nesa når han leverte så til de grader på scenen. Her om dagen gikk jeg forbi Erlend Loe på Rema mens jeg hadde lydboken av Naiv.Super på ørene. Da ble jeg så gira og satt ut at jeg glemte hva jeg skulle handle. Sånn sett må det også kunne kalles en ganske stor kunstopplevelse.

Hvilket ord mangler i den norske ordboken?

Et godt alternativ til "smooth". Ikke som i glatt, men som i at noe er "skikkelig krem". Jeg sliter med å si at noe er krem uten å ha en ironisk distanse til det, mens den uoffisielle fornorskningen "smud" gjør litt vondt for meg å skrive. Om jeg prater eller skriver på engelsk faller smooth helt naturlig for meg både som adjektiv, en kulere måte å si "ok" på eller et jubelrop. Kanskje de innfødte syns det er teit, men for meg er det både veldig anvendelig, beskrivende og føles helt krem i munnen.

Hvilket medlem går pinnen til?

Min bror og mentor David Skaufjord!