Dramatikerforbundet
Manusbanken

Vi trenger flere priser, ikke færre

I midten av september i år, ble det gjort et fremstøt i Skien kommune om å legge ned den nasjonale Ibsenprisen. En rekke mer eller mindre saklige argumenter ble lagt frem som f.eks. at det var blitt så mange gode ordninger for dramatikere nå at prisen ikke var viktig. Det sier mye om kommunens syn på prisen og hva den betyr.

Monica Boracco, 08.10.2021

Monica Boracco 2 Foto Kristin von Hirsch

Forbundsleder Monica Boracco (Foto: Kristin von Hirsch)

Bak den vikarierende argumentasjonen lå en resignasjon og oppgitthet over det manglende engasjementet rundt prisen. Teatrene melder ikke på stykker, bransjen legger ikke merke til hvem som får prisen og media er ikke interessert, ifølge kommunen.

Så hvordan havnet de der? Med en nasjonal Ibsenpris!? Og er det egentlig helt sånn?

På sine hjemmesider skriver Skien kommune at juryen vurderte 60 manuskripter til 2021-prisen. Det er flere urpremierer enn Dramatikerforbundet har registrert, så det høres ut som de aller fleste har meldt inn stykkene.

Til sammenligning var det i 2019 premiere på 20 originalskrevne norske spillefilmer på kino. Samme år ble det meldt om 55 urpremierer på norske scener.

Mens de 20 filmene lever sitt liv over hele landet, blir sendt ut i verden til festivaler og messer, blir nominert til Amandapriser og Kanonpriser og norsk bidrag til Oscars, ja så er de 55 nye teaterstykkene som regel forbeholdt et begrenset publikum på en liten scene i én by i Norge.

Filminstituttet har en egen avdeling som jobber med lansering og utenlandske festivaler. Store resursser legges ned i å få de 20 nye norske filmene til å bli sett av så mange som mulig og bli nominert til så mange priser som mulig. For alle festivaler har en bukett av priser, og deltagelse gjør deg til nominert.

I tillegg til arbeidet som legges ned på instituttet, kan hver film få inntil 2.5 millioner til lansering.

Det hadde kanskje gjort noe med synligheten og statusen til de nye teaterstykkene om de hadde fått en million hver til lansering?

Så hva skjer med de nye teaterstykkene etter urpremieren? Noen få blir plukket opp av et annet teater i Norge og noen dramatikere har på forskjellige måter, men oftest gjennom en privat agent, fått fotfeste i utlandet og får en oppsetning der. For det står ikke et institutt klar med kompetanse og bistand til internasjonal lansering, og det finnes ikke millioner til boards på trikken, tv-reklame og SoMe kampanjer.

I Amerikanske Tony Awards er «Best play»-kategorien den gjeveste. Den deles ut til dramatikeren og produsenten av et nytt stykke.

Lengre ned på listen kommer «Best revival of a play» (beste gjenoppsetning) som egen kategori. I Heddasammenheng er de to kategoriene slått sammen og prisen gis kun til produsenten og som regel til en gjenoppsetning av et utenlandsk stykke.

De siste årene har vi riktignok fått en Heddapris for beste scenetekst. Komiteen ønsket å gjøre kategorien åpen, slik at den kan gå til oversettelser, dramatiseringer og bearbeidelser. En egen dramatikerpris for et nytt stykke har vi fortsatt ikke der.

Det viser en utrolig lav selvtillit på den norske dramatikkens vegne. Og ikke minst, viser det en manglende vilje til å bidra til å løfte og sette lys på de nye stykkene som har urpremiere hvert år.

Det er de nye fortellingene som blir fremtidens kulturarv fra teaterscenen. Ikke en bearbeidelse, ikke en oversettelse og ikke en dramatisering av en roman som allerede finnes, er lest og arkivert på nasjonalbiblioteket.

Den nasjonale Ibsenprisen er den eneste prisen som tildeles en dramatiker som skriver for scenen i Norge. Den må styrkes, løftes og tenkes om. Og kanskje er det for smått for den i Skien.

--------

Her er for øvrig en oversikt over norske priser som går til forfattere som skriver romaner. Priser som skaper oppmerksomhet og løfter statusen til romanen, som holder samtalen om dem i gang, og skinner på forfatterne som skriver dem - og hele bokbransjen.

Kilde: Wikipedia

  • LO´s litteraturpris