Et godt nytt år – ? – Dawit Isaak.

Hvor Dawit Isaak befinner seg i dag er det få som vet, og færre som tør si. Hva vi vet er bl.a. at han har vært, og kanskje fortsatt er, fange i et stort fengselsanlegg ca. 10 mil nord for hovedstaden Asmara; Eiraeiro-fengselet. Her var Dawit fange nr. 36, i følge en fangevokter som klarte å flykte derfra til Etiopia. I 2010 ble fangevokteren, Eyob Bahta Habtemaream, intervjuet av svensk TV8, og fortalte dette.

Før jul, i romjulen og nå rett over nyttår har Dawit vært i mine tanker, sammen med mange andre i Eritrea. Jeg har villet sende ham en nyttårshilsen, på et eller annet vis, men samtidig har noe inni meg holdt meg tilbake fra å gjøre det. Tanken på at han aldri vil kunne lese, høre og langt mindre motta en hilsen fra oss her nord førte bl.a. til at jeg måtte spørre meg selv; hva er egentlig motivet ditt for å ville sende en hilsen til Dawit via forbundets nettsider? En hilsen han høyst sannsynlig aldri vil få vite om. Som en flaskepost kastet ut på Atlanterhavet, midt mellom Marokko og Sør-Carolina et sted?

Da kom jeg på et skuespill jeg skrev for en del år tilbake, som forble ikke-antatt. ”Fange N” heter det. Det handler om skjebnen til en slektning som tilbrakte to år i tysk fangenskap under 2. verdenskrig; i Gestapos torturkamre i Fredrikstad, på Grini og i Sachsenhausen. Minnene og de indre bildene av onkel Knut dukket frem ett etter ett. Han snakket ikke om disse redselsårene, som i det lange løp endte med å ta livet av ham, men han skrev ned en god del om dem, frem til han døde, i et hotellrom i Alicante i april 1972, 51 år gammel. Noe av det som holdt ham og faren hans i live i Sachsenhausen, bortsett fra den maten de fikk i seg, var hilsenene og pakkene hjemmefra.

Tankene på onkel Knut og min egen fars skjebne under og etter ”krigen” (som disse årene ble hetende også i vår familie) våknet i meg og blåste etter hvert all tvil og smålig selvopptatthet bort. Krigen i Tigray nå, og truslene om krig i Ukraina bidro også sterkt til et skifte av fokus; bort fra meg selv - over til det denne saken handler om. Jeg måtte minne meg selv om det jeg skrev i etterordet til ”Jeg er din bror”: ”Dawit Isaak og de andre fengslede opposisjonelle må ikke glemmes. Selv om de måtte være døde nå, må de ikke glemmes. ”Jeg er din bror” er et bidrag til dette ikke å glemme dem. Et forsøk på å levendegjøre den uutholdelig stillstand og tortur Dawit Isaak uten tvil må eksistere under. I en 3 x 3 m betongcelle, i det avsidesliggende og fryktede Eiraeiro-fengslet. I cellen der lyspæren i taket over ham aldri slås av. I total isolasjon. Der selv vokterne ikke har lov til å snakke med fangene. Der fangene utelukkende tiltales med nummer, aldri med sitt navn. Men hver fange har et navn, og en historie. I ”Jeg er din bror” er fangens navn Dawit Isaak.”

Det er ikke alle samvittighetsfanger forunt å få den oppmerksomhet som Dawit Isaak er blitt viet i løpet av disse 20 årene. Hans svenske statsborgerskap har ført til store mediekampanjer i Sverige der siktemålet har vært å øve press på svenske og eritreiske myndigheter for å få satt Dawit fri. Hans bror Esayas, som bor i Göteborg, har sammen med andre aktivister arbeidet intenst for Dawits frihet, og nettstedet freedawit.com har hele tiden holdt oss orienterte om stoda i saken. I dag - 3.1.22. – kan de bl.a. fortelle at Dawit nå har sittet fengslet i tilsammen ufattelige 7407 døgn. Men den sørgelige sannhet er at til tross for all oppmerksomhet, alle demonstrasjoner, brev og appeller sitter Dawit, og flere tusen andre samvittighetsfanger, fortsatt fengslet i Eritrea; slik en Human Rights Watch video fra 2018 forteller om, og det er dessverre ingen tegn som tyder på at situasjonen i landet er endret til det bedre siden den gang.

https://www.youtube.com/watch?v=Dujr-s9uQPE

Vi vet strengt tatt heller ikke hvorvidt Dawit Isaak lever eller er død. Fra tid til annen dukker det opp overskrifter i media om at noen vet, eller har hørt, at han lever og at han vil bli satt fri, om ikke lenge. Den 6. juli 2020 meldte plutselig NTB at Dawit Isaaks datter Betlehem, ifølge svensk presse, hevdet at farens frigivelse var nært forestående. Men det skjedde ikke. På 20-årsdagen for fengslingen av Dawit i fjor lanserte den svenske avisen Expressen ”en poddserie om tre delar ledd av Blankspot-journalisten Martin Schibbye, som följt fallet i många år.” –

https://www.expressen.se/nyheter/martin-schibbye-dawit-isaak-lever-fortfarande/

- Schibbye mener bestemt at det er mye som taler for både at Dawit lever og at han vil bli satt fri, om ikke lenge. Han mener faktisk at det er svik mot Dawit å tro eller å anta at han er død: ”Den centrala frågan i första avsnittet av podden ”Jakten på Dawit” som släpps i dag är: ”Hur kan vi veta att han fortfarande är vid liv?” Martin Schibbye säger att frågan provocerar honom eftersom den innebär att man indirekt dödförklarar Dawit Isaak. ”– Det är vår mänskliga och moraliska skyldighet att förutsätta att han lever. Allt annat är ett svek.” (Schibbye har også utgitt boken ”Jakten på Dawit” på Offside Press i 2019.) Jeg er uenig; jeg ”dödförklarar” ikke Dawit Isaak, selv om jeg lever med en uttalt frykt for at han kan være død. Den utelukker på ingen måte håpet om at han er i live. I løpet av de siste tre månedene har vi heller ikke denne gang hverken fått svar på om Dawit lever eller ikke, eller om han vil bli satt fri. Med den pågående krigen og konflikten rett over grensen i Tigray i Etiopia, der eritreiske soldater også er blitt satt inn, på den etiopiske regjeringens side, er det nok mye som taler for at diktator Afewerki, i egne øyne, har større problemer å hanskes med, enn noen tusen samvittighetsfanger, som i hans oppskriftsbok representerer ”en trussel mot den nasjonale sikkerhet”.

Men håpet lever like fullt, blant annet også i ordtaket Ingen vet hvor haren hopper. Så hermed sendes en virtuell flaskepost-hilsenen til deg, Dawit. Vi er mange her nord, også utenfor NDF, som ønsker deg et godt nytt år. Et år vi håper vil gi deg din egen frihet tilbake. Et år som du forhåpentligvis vil finne hvile, restitusjon og helbredelse i. Du er i våre tanker. Vi glemmer deg ikke, og heller ikke de mange andre fengslede ”truslene mot den nasjonale sikkerhet”, i diktator Afewerki’s paranoide hode. De ikke-ønskede i fengselscellene og containerne (https://www.youtube.com/watch?v=pt8ST1U4o60)

- spredt rundt om i det ellers gjestfrie, vakre og varme Eritrea.