Juss

En sentral oppgave for Dramatikerforbundet er å arbeide for å forsvare opphavsretten. En stor del av dette er å sikre at dramatikere kjenner til sine rettigheter i åndsverkloven og hvordan de fungerer i praksis. Opphavsrettighetene er et viktig grunnlag for en dramatikers inntekter.

Forbundet regulerer blant annet bruken av medlemmenes rettigheter gjennom avtaler vi inngår med bransjens aktører. Vi inngår rammeavtaler med organisasjoner som representerer motparter dramatikere ofte er i kontraktsforhandlinger med, som film- og tv-produsenter og institusjonsteatrene. Avtalene er kun bindende for medlemmene, men anbefales brukt av alle. På områder der vi ikke har gjeldende rammeavtaler, forsøker vi å legge ut anbefalte maler og veiledende satser. Både forhandling av rammeavtaler og arbeid med anbefalte avtaler er et stadig pågående arbeid.

På denne siden finner du våre rammeavtaler, anbefalte avtaler og andre juridiske ressurser.

Lønn eller honorar?

Er jeg arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende? Hva er viktig å tenke på?

Når du skal utføre arbeid for noen, er du enten selvstendig næringsdrivende, frilanser eller ansatt som arbeidstaker i en virksomhet. Det er viktig at du har et bevisst forhold til disse begrepene, hva de gir deg av rettigheter og plikter og hva du må tenke på når du går inn i kontraktsforhandlinger.

Hvordan mottar jeg vederlag for utført arbeid?

Arbeids- og oppdragsavtaler

Nivå lønn og honorar

Som manusforfatter har du ikke faste tariffer å forholde deg til, slik som en del andre yrkesgrupper. Du står dermed fritt til å forhandle om arbeidsvederlaget.

Det er flere forhold som har betydning for hva du bør og kan kreve betalt. Sentrale momenter er bl.a.:

  • Utdannelse
  • Erfaring
  • Rolle og ansvar
  • Prosjektets størrelse og budsjett

Vi har innhentet erfaringstall for hvor det gjennomsnittlige minimumsnivået lå i 2022 for lønn og honorar innenfor tv-drama og lyddrama.

Disse nivåene finner du nedenfor, og du kan ta utgangspunkt i disse når du selv skal forhandle. Nivåene kan også være overførbare til andre felt når du får betalt for antatt/medgått tidsbruk.

Prosjektets størrelse, finansieringskilder osv. vil virke inn på hva du kan forvente å få betalt.

Vi understreker at dette ikke er fremforhandlede eller faste satser. Tallene er basert på erfaringer for hvilket minimumsnivå de fleste ligger på.

Har du en sentral rolle i prosjektet, f.eks. som hovedforfatter eller serieskaper, ligger ofte nivåene høyere enn det som skisseres nedenfor.

Hvor ligger nivået som nyutdannet?

Ca. 57-60 000 kr i månedslønn (ansettelse).

Husk å legge på minimum 34,6 % tillegg for sosiale kostnader når du fakturerer som selvstendig næringsdrivende.

Hvor ligger nivået for deg med 4-5 års erfaring?

Ca. 65-70 000 kr i månedslønn (ansettelse).

Husk å legge på minimum 34,6 % tillegg for sosiale kostnader når du fakturerer som selvstendig næringsdrivende.

Hvor ligger nivået for deg med 10 års erfaring eller mer?

For manusforfattere med 10 års erfaring eller mer ser vi større variasjon i hva den enkelte får. Tidligere prosjekter og ansvaret i produksjonen vil være særlig sentralt i forhandlingene. Husk: er du hovedforfatter/serieskaper bør du kreve mer enn det som skisseres her.

Minimumsnivået ligger på rundt 75-80 000 kr i månedslønn (ansettelse). Serieskapere og hovedforfattere med mer enn 10 års erfaring pleier å ligge på 85-90 000 kr og oppover.

Husk å legge på minimum 34,6 % tillegg for sosiale kostnader når du fakturerer.

OBS! Satsene inkluderer ikke betaling for opphavsrettigheter. Rettighetsvederlag skal komme på toppen av lønn/honorar.

Rettigheter skattlegges normalt som næringsinntekt og med annen sats enn lønn/honorar. Rettighetsvederlag og royalties bør derfor faktureres separat.

Slik beregner du din lønn:

Satsene over tar utgangspunkt i fulltidsarbeid (37,5 timer per uke).

Skal du jobbe f.eks. 50 % må du beregne månedslønn/honorar ut fra dette.

Én måned beregnes normalt til 21 arbeidsdager og en arbeidsdag til 7,5 timer. Skal du jobbe dager eller timer kan du beregne en timespris/dagsats basert på tallene over. En dagsats for en med 4-5 års erfaring bør f.eks. ligge på ca. 3 100 kr (lønn) og 3 900 kr (fakturert).

Husk at det er billigere for arbeidsgivere å leie inn noen for kortere tid enn å ha fast ansatte. Uforutsigbarheten man har med korte engasjementer, medfører at arbeidsvederlaget bør ligge noe høyere ved kortere enn ved faste stillinger og lange engasjement.

Forbundets avtalefestede satser

Forbundet inngår ikke tariffavtaler, men har på noen felt inngått rammeavtaler med sentrale aktører i bransjen. Enkelte av de eldre rammeavtalene våre følger ikke systemet med betaling per måned/uke/dag, men betaling per levering.

FILM

Minstesats under gjeldende rammeavtale er 443 334 kroner for arbeid med manuskriptet. Vi understreker at dette er en minimumssats som kan forhandles opp. Det er vanlig at honoraret i dag ligger på 500 000 kroner og oppover.

Avtalen for spillefilm finner du her

I tillegg kommer filmrettsvederlaget, som er et rent rettighetsvederlag, og som betales til den eller de som har filmretten. Les mer om filmretten her

TEATER (institusjonsteatrene)

Minstesats under gjeldende rammeavtale er 405 000 kroner (grunnhonoraret). Dette er en minimumssats. Grunnhonoraret betales som forskudd på royalty.

Teateravtalen med institusjonsteatrene finner du her

Forbeholdsklausul i avtaler

Alle filmavtaler, tv-avtaler og lyddrama-avtaler du inngår må inneholde en forbeholdsklausul så dramatikere sikres høyere andel av vederlagsinntektene fra Norwaco.

Dersom individuelle rettighetshavere selger ut tredjepartsrettighetene sine på forhånd, har ikke Norwaco rettigheter å kreve vederlag for. Du må derfor ikke overdra disse rettighetene i avtaler, og den sikreste måten du kan hindre dette på er ved å innta et rettighetsforbehold.

Money business finance

Norwaco er godkjent som avtalelisensutløsende organisasjon for tilgjengeliggjøring av audiovisuelle produksjoner mv. etter åvl. § 57 for videresending, kringkasting og kringkasteres arkiv, samt etter åvl. § 46 på området for bruk av kringkastingsprogrammer til bruk i undervisning og etter åvl. § 63 (2) for eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring av norskproduserte audio- og audiovisuelle verk internt for besøkende i bibliotek og museer. Vederlagsmidlene utbetales gjennom Dramatikerforbundet, både som individuelle vederlag og kollektivt gjennom stipender.

Her er varianter du kan benytte:

VARIANT

De rettigheter som overdras inkluderer ikke rettigheter til tredjemanns utnyttelse på områder som omfattes av kollektiv rettighetsforvaltning i medhold av en av åndsverklovens spesifikke avtalelisensbestemmelser eller den generelle avtalelisensbestemmelsen. Med hensyn til den generelle avtalelisensbestemmelsen vedrører denne klausul utnyttelsesområder der det er gitt mandat til en kollektiv forvaltningsorganisasjon. Det samme gjelder i utlandet på tilsvarende områder.

Den rett som forbeholdes inkluderer rett til å motta vederlag for utnyttelsen via den kollektive forvaltningsorganisasjon. I tilfeller der en forvaltningsorganisasjon har mandat til å forvalte rettigheter på området, kan forbudsrett overfor tredjemanns utnyttelse, som finner sted uten tillatelse, kun utøves av den aktuelle forvaltningsorganisasjonen.

VARIANT

De rettigheter som overdras inkluderer ikke rettigheter til tredjemanns utnyttelse på områder som omfattes av kollektiv rettighetsforvaltning i medhold av en av åndsverklovens spesifikke avtalelisensbestemmelser eller den generelle avtalelisensbestemmelsen. Med hensyn til den generelle avtalelisensbestemmelsen vedrører denne klausul utnyttelsesområder der det er gitt mandat til en kollektiv forvaltningsorganisasjon.

Ved «tredjemanns utnyttelse» forstås bruk som foretas av andre enn kringkasteren selv, herunder videresending i kabel, catch-up og lignende tjenester, offentlig gjengivelse av kringkastingsprogrammer og kopiering med henblikk på tilgjengeliggjøring for TV-seere. Betegnelsen omfatter også tilfeller hvor en tredjemann anses å foreta utnyttelsen på vegne av kringkaster, såfremt det er tale om tredjemanns samlede tilbud av kringkastingsinnhold mv.

Det samme gjelder i utlandet på tilsvarende områder

Den rett som forbeholdes inkluderer rett til å motta vederlag for utnyttelsen via den kollektive forvaltningsorganisasjon. I tilfeller der en forvaltningsorganisasjon har mandat til å forvalte rettigheter på området, kan forbudsrett overfor tredjemanns utnyttelse, som finner sted uten tillatelse, kun utøves av den aktuelle forvaltningsorganisasjon.

VARIANT

Det overdras ikke rettigheter for tredjeparters utnyttelse der det inngås kollektive avtaler om slik utnyttelse. Med tredjeparters utnyttelse menes her distributørens utnyttelse av innhold fra kringkastere og audiovisuelle tjenestetilbydere, der distributøren er en annen aktør enn den opprinnelige kringkaster og/eller tjenestetilbyder, hvor distributøren gjennom videresending eller på annen måte samlet tilbyr audiovisuelt innhold fra flere kringkastere og/eller tjenestetilbydere. Dette samme gjelder dersom tredjeparten anses å foreta utnyttelsen på vegne av en kringkaster og/eller tjenestetilbyder.

Forbundets avtaler

Forbundets oppgave er å ivareta åndsverkloven og regulere bruken av den gjennom avtaler vi inngår på vegne av vår bransje og medlemmer. Disse avtalene er til bruk for alle våre samarbeidsparter.

Teater-, film- og fjernsynssektoren har forandret seg atskillig i løpet av de siste årene. En sentral oppgave for Dramatikerforbundet er arbeidet for å forsvare opphavsretten og forfatternes kunstneriske og økonomiske interesser.

Retningslinjer juridisk bistand

Retningslinjene gir en oversikt over rutiner og regler som gjelder for juridisk bistand og rådgivning fra Norske Dramatikeres Forbund («Dramatikerforbundet» eller «forbundet») i enkeltsaker. Forvaltningsrettslige prinsipper om taushetsplikt og habilitet, samt regler for god advokatskikk, gjelder så langt de passer.

I det følgende omtales Dramatikerforbundets juridiske rådgivere, advokater og/eller advokatfullmektiger felles som «jurister». Personer, foretak, selskap mv. som mottar juridisk bistand ihht. disse retningslinjene omtales felles som «klient».

1. Henvendelser

Skriftlige henvendelser om juridisk bistand i enkeltsaker skal rettes til [email protected]. Juristene skal som hovedregel ikke kontaktes direkte vedrørende nye saker/henvendelser.

Henvendelsen videresendes til den av forbundets jurister som er best egnet for å besvare henvendelsen og/eller som har kapasitet. Juristenes kapasitet vil til enhver tid variere, og det må påregnes 5-7 virkedagers svartid.

Henvendelser som kan besvares relativt kort og uten at det opprettes enkeltsak, besvares i form av e-post eller telefon.

Dersom juristen ser at henvendelsen krever mer oppfølging enn en e-post eller telefonsamtale, vil juristen opprette sak. Dette gjøres ved at henvendelsen besvares med en oppdragsbekreftelse med henvisning til standardvilkår på nettsidene våre. Ved bekreftelse oppretter juristen ny sak med internt saksnummer. Gjennomgang av avtaler krever alltid opprettelse av sak.

I forbindelse med henvendelser og/eller bistand i enkeltsaker kan Dramatikerforbundet få tilgang til og behandle personopplysninger. Dramatikerforbundet er behandlingsansvarlig og behandler personopplysninger i henhold til personopplysningsloven. Forbundets behandling av personopplysninger er nærmere beskrevet i personvernerklæringen.

2. Saker der Dramatikerforbundet yter bistand

2.1 Saksområder

Dramatikerforbundet yter hovedsakelig juridisk bistand og rådgivning innenfor følgende rettsområder:

  • Opphavsrett
  • Kontrakts- og avtalerett
  • Arbeidsrett

Listen er ikke uttømmende. Dramatikerforbundets jurister kan gjøre en skjønnsmessig vurdering av om det skal ytes bistand i henvendelser som faller utenfor de ovennevnte områdene.

Med mindre annet er avtalt, gir Dramatikerforbundet kun råd og bistand om juridiske forhold, herunder avtaler, som er underlagt norsk rett.

2.2 Sakstyper

Innenfor saksområdene som nevnt i punkt 2.1 kan forbundets jurister yte bistand og rådgivning i forbindelse med medlemmers og ikke-medlemmers interesser i egenskap av å være arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Bistand ytes hovedsakelig til enkeltpersoner i kraft av å være dramatiker, som innebærer at sakene må ha tilknytning til dramatikerrollen. Videre kan juristene bistå forfattere og andre rettighetshavergrupper i forbindelse med filmatisering, dramatisering og annen adapsjon innenfor Dramatikerforbundets kjerneområde av foreliggende litterært verk. Sistnevnte skjer, så langt det lar seg gjøre, i samråd med organisasjoner som representerer rettighetshavergruppen.

Interessekonflikt

I saker mellom to eller flere dramatikere er forbundets jurister som utgangspunkt nøytral, og skal ivareta begge dramatikernes interesser. Dette gjelder uavhengig av medlemskap i forbundet. Juristene kan trekke seg ut av saken dersom det underveis oppstår en konflikt der to eller flere dramatikere har ulike interesser. Dersom juristene skal bistå i slike tilfeller, forutsettes at alle parter er innforstått med juristens rolle, som primært skal være konfliktløsende i form av megling eller lignende.

2.3 Juridisk bistand i enkeltsaker

Juridisk bistand fra forbundets jurister skjer etter henvendelse på e-post som godkjennes av jurist. Bekreftelsen opplyser om vilkårene for oppdraget. Det innvilges inntil 6 timers fri juridisk bistand i en sak/prosjekt ved bekreftelse på epost fra jurist. Øvrig timebruk avtales særskilt og faktureres i henhold til forbundets standard timesats, per januar 2021 kr. 1350 + mva. per time, med mindre annet er avtalt.

Enhver kan innvilges fri juridisk bistand uavhengig av medlemskap. Juridisk bistand innvilges såfremt en av forbundets jurister har kapasitet, og saken ligger innenfor de sakstyper og områder juristene kan bistå med, jf. punkt 2.1 og 2.2 over.

3. Ekstern juridisk bistand

Dramatikerforbundet dekker som hovedregel ikke utgifter til ekstern juridisk bistand. Dramatikerforbundet kan i særlige tilfeller bestemme å sette ut hele eller deler av oppdraget til eksterne rådgivere.

4. Saksbehandling i enkeltsaker

4.1 Generelt om kapasitet og prioritering

Dramatikerforbundets jurister har begrenset kapasitet og må til enhver tid gjøre prioriteringer mellom enkeltsaker og øvrige arbeidsoppgaver. Selv om bistand er innvilget i enkeltsaker jf. punkt 2.3, vil bistanden likevel måtte skje innenfor de rammer juristen har kapasitet til. Det kan ikke forventes at juristen kan arbeide utover alminnelig arbeidstid, delta i møter og/eller besvare henvendelser på kort tid. Det vises til punkt 2 om svartid.

I større saker må vedkommende jurist og klient avtale og samarbeide om hvordan juristens tid skal prioriteres for ikke å overskride fri-rammen. Timebruk utover fri-rammen innvilges som hovedregel kun i særskilte tilfeller, og i egen avtale. Det kan følgelig ikke forventes at juristen har mulighet til å yte bistand utover fri-timene.

4.2 Saksbehandling

Det inngås avtale om fri juridisk bistand ved søknad, og påfølgende bekreftelse fra vedkommende jurist på at han/hun har mulighet til å bistå. Standard vilkår fremgår av søknadsskjemaet og blir bindende når oppdraget påbegynnes.

Valg av fremgangsmåte avgjøres i samarbeid mellom juristen og klient, eventuelt i samråd med forbundets ledelse og/eller ekstern juridisk rådgiver. Juristene kan påta seg å gå i direkte forhandlinger med produsenter eller andre motparter på vegne av klienten. I hvilken grad juristen skal representere klient utad avtales på forhånd, og forutsetter at juristen har kapasitet.

Det forventes at klient fremlegger relevant dokumentasjon på eget initiativ og/eller på forespørsel. Dersom det er ønskelig at forbundets jurister representerer klienten utad, forutsettes det at klient bidrar med korrekt og sannferdig redegjørelse og fremleggelse av nødvendige faktiske opplysninger.

Det er klienten som tar endelige beslutninger i saken, og juristen skal rådføre seg og holde klienten oppdatert. Dersom råd eller anbefalinger fra juristen ikke følges, forbeholder juristen seg retten til å tre ut av saken.

Dramatikerforbundet kan til enhver tid velge å avslutte den juridiske bistanden der det etter en helhetlig juridisk faglig vurdering er behov for det. Ved vurderingen kan bl.a. risikovurderinger, sakens prinsipielle betydning for forbundet og hensiktsmessighet ved bruk av forbundets midler (herunder tidsbruk) være av betydning.

4.3 Konfidensialitet

Juristene vil behandle informasjon i forbindelse med saken konfidensielt, med mindre informasjonen er gjort offentlig av andre enn juristene, eller klient har samtykket til eller instruert juristene om å bekjentgjøre informasjon utad. Juristene har rett til å dele informasjon internt i forbundet (administrasjon og forbundsledelse) så langt det anses å være behov for det, typisk for å ivareta tilstrekkelig samhandling i en sak. Klienten kan be juristene om ikke å dele informasjon i en sak internt.

Klient godtar at Dramatikerforbundet kan bruke konfidensiell informasjon og dokumenter i den grad det er nødvendig for å forsvare seg mot krav som reises mot klient eller Dramatikerforbundet i forbindelse med et oppdrag.

4.4 Bistand i rettslige prosesser og tvisteløsning

Forbundet yter som hovedregel ikke juridisk bistand i forbindelse med rettslige prosesser slik som saker for de alminnelige domstoler eller andre tvisteløsningsorganer. Eventuell bistand må vurderes og avgjøres av styret.

4.5 Dekning av kostnader

Dramatikerforbundet dekker som hovedregel ikke kostnader til rettslige prosesser, reiser utenfor Oslo eller andre kostnader som påløper i forbindelse med en enkeltsak.

Kreditering

Mot felles krediteringsregler for film- og serieforfattere?

Dramatikerforbundet har lenge hatt et ønske om felles krediteringsregler for manus i film- og tv-bransjen. Inntil nå har det vært snakk om felles nordiske regler, hovedsakelig i tråd med de danske krediteringsreglene.

Sammen med våre søsterorganisasjoner i Europa er vi i ferd med å starte opp et arbeid for å vurdere om det er grobunn for felles europeiske krediteringsregler. Arbeidet vil skje gjennom vår fellesorganisasjon Federation of Screenwriters of Europe (FSE) som samler alle de europeiske forbundene som organiserer film- og serieforfattere. Arbeidet starter i mai 2022.

Mens vi venter på felles europeiske krediteringsregler anbefaler vi å se til de danske krediteringsreglene.