Leder, januar 2020

Regjeringskrise og rokkeringer i statsrådskabalen ga oss uventet en ny kulturminister i januar. Abid Raja gråt åpenlyst da han fikk overlevert kontornøkkelen av Trine Skei Grande. Dagen etter, i hans første intervju, ble det mer klart for alle hvorfor den nye kulturministeren var så emosjonell. Fra et nullpunkt, plassert på hospits av barnevernet grunnet en voldelig far, klarte han å komme seg opp og frem og bruke evnene sine på skole og studier. I en periode der han hadde det ekstra tungt og vanskelig, var det biblioteket på Sandaker og bibliotekaren der som ble redningen. Vår nye kulturminister har kjent på kroppen hvor viktig kunsten og institusjonene er for samfunnet, - for menneskene. Det første han understreket som minister var at kunsten og kulturen må være tilgjengelig for alle, uansett økonomi og bakgrunn.

Under overskriften «TV-serien - den nye kioskromanen» skrev Anders Danielsen Lie en kronikk om hvordan, etter hans menig, manusprosessen er en salderingspost i tv-dramaproduksjon. Han skriver videre at selskapene har det så travelt med å komme i gang med opptakene at de starter opp lenge før manuskriptet er klart. Dersom dette er et utbredt problem må vi som forbund gripe fatt i det umiddelbart. Allerede i dag 31.januar, går det ut en undersøkelse til Dramatikerforbundets medlemmer som skriver tv-serier. Det er svært viktig at alle innen feltet tar seg tid til å svare, slik at vi får oversikt over den reelle situasjonen og kan handle deretter.

Dramatikerforbundets forberedende forhandlinger med Spekter er i gang. Jobb nummer en er å utjevne forskjellene i lønn og vederlag mellom de audiovisuelle dramatikerne og scenedramatikerne. For mens de som skriver for film og tv har fulgt med i veksten samfunnet for øvrig har hatt, har scenedramatikerne sakket akterut i den grad at inntektsnivået kan karakteriseres som sosial dumping. I vår siste undersøkelse blant scenedramatikere, fikk vi blant annet viktig kunnskap om arbeidsprosesser og fikk dokumentert at gjennomsnitts arbeidstid for et teaterstykke er ett år. For dette får man betalt 278 000 kroner brutto, uten sosiale goder, uten feriepenger, uten pensjonsordning. Tilsvarende arbeid for en filmforfatter vil, dersom filmen settes i produksjon, være ca. 800 000 kroner brutto. Det er et altfor stort gap når vi vet at pengene – ja de kommer fra samme kilde. Kulturdepartementet.

Det bør være åpenbart for alle at dette ikke står seg lengre.

Monica Boracco
Forbundsleder