Birgitte Rustad Wegener

– Greit å kunne veksle mellom Fassbinder og Buffy i bakgrunnen når man skal kalibrere imaget sitt i Zoom-møter.

Redaksjonen, 01.09.2021

Birgitte Wegener

Birgitte Rustad Wegener (Foto: privat)

Født 1978, bor i Oslo

Hva holder du på med nå?

Jeg har en ganske travel høst, for så vidt helt greit etter en litt for rolig vår. Akkurat nå jobber jeg på et forprosjekt til en dramaserie sammen med Terje Solli. Kan ikke si så mye mer om det, annet enn at vi har det veldig gøy og har skikkelig tro på prosjektet.

I tillegg er jeg så vidt i gang med forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt, et deltidsstudium over to år. Koser meg så langt! Jeg har alltid hatt en voldsom ærefrykt for litteratur, så det blir bra å være i et opplegg som tvinger meg til å skrive også når det er skummelt. Og så er jeg spent på hvordan jeg kan overføre erfaringen som manusforfatter til andre sjangre. Studiet har et stort pensum som jeg så vidt har begynt å grave meg ned i, veldig effektivt for å sveive i gang pandemihjernen.

Hvordan ser arbeidsplassen din ut?

Akkurat nå sitter jeg på hjemmekontoret, et knøttlite rom med skrivebord, bokhylle og en unaturlig smal gjesteseng. På veggene henger et digert bilde fra Buffy the Vampire Slayer + den originale filmplakaten til Fassbinders Angsten eter sjelen. Sistnevnte fikk jeg i avskjedsgave da jeg sluttet i styret i Bergen filmklubb i 2006 og det har hengt med på diverse flyttelass. Greit å kunne veksle mellom Fassbinder og Buffy i bakgrunnen når man skal kalibrere imaget sitt i Zoom-møter. Vurderer å male rommet oransje.

Din største kunstopplevelse?

En teateroppsetning av Den lille prinsen på åttitallet en gang. Jeg aner ikke hva slags oppsetning det var, det eneste konkrete jeg husker er et skarpt lysglimt idet slangen bet prinsen på slutten. Jeg maste på moren min helt til jeg fikk se stykket om igjen.

Hvilket ord mangler i den norske ordboken?

En norsk variant av awkward. Kleint kan fungere, men savner et alternativ som ikke tøffer seg.

Hvilket medlem går pinnen til?

Astrid Urdal