Solidaritet og sterke forutsigbare ordninger

Her skriver vi: Norge har en god og solid kulturpolitikk som har stått støtt over flere tiår. Overordnet har det vært bred politisk enighet om at vi trenger en sterk statlig støttet kulturpolitikk. Det kan vi være stolte av, for det er i stor grad kunstnere og kunstnerorganisasjonene selv som har vært med å kjempe fram disse ordningene.

Bibliotekvederlaget er et kollektivt vederlag og skal gå til å skape ny kunst. Bibliotekvederlaget er fundamentet for de skjønnlitterære forfatterorganisasjonene og det er viktig å verne ordningen som bidrar til at det skapes mye ny dramatikk i Norge. Dette har DF sammen med fire av de andre skribentorganisasjonene hatt to innlegg om i Morgenbladet de siste ukene. Dette har vi gjort fordi vi mener det er viktig å verne om ordningen og stå solidarisk sammen i feltet.

NFFO, DnF, NO, NBU og DF skrev innleggene sammen som et svar på det vi opplever som usolidarisk av Forfatterforbundet. Norske forfattere og oversettere fortjener organisasjoner som samarbeider godt i en tid der hele det litterære kretsløpet er under sterkt press. Dette er helt i tråd med DFs egen strategi: For å bedre vilkårene for medlemmene, både kunstnerisk og økonomisk, skal Dramatikerforbundet i sitt kulturpolitiske arbeid aktivt søke breie allianser. I vårt siste innlegg avslutter vi slik: Vi vil kollektivt forsvare en velfungerende ordning, og gjentar vår felles oppfordring om å vise solidaritet med feltet og la denne omkampen ligge.

Den oppmerksomme leser vil kanskje tenke at dette minner om tidligere lederartikler og årsmøtetaler og ja, det gjør det. Når det manes til kamp i kunstfeltet må man si i fra gang på gang. Vi har sett unødvendig mye støy og bråk rundt kulturrådet og vi ser nå at noen ønsker å så tvil rundt bibliotekvederlaget. Uttalelsen vi vedtok på årsmøtet signaliserer det samme ønske om å stå sammen og verne om ordningene vi har, der sier vi også:

Kulturrådet er en grunnpilar for det frie scenefeltet, det er viktig å slå ring rundt og støtte opp om institusjoner som er så avgjørende for vårt felt, særlig når de utsettes for press. Dette betyr ikke at vi ikke kan stille kritiske spørsmål eller stille krav, det er også en del av å verne om Kulturrådet, og en måte å se til at det fortsetter å være en velfungerende institusjon. Men vi må ikke la oss forlede til splittelse mellom kunstnergruppene, eller trekkes med i retorikk som har til hensikt å bygge ned Kulturrådet. Vi ser viktigheten av å slå ring rundt og verne de institusjonene og ordningene vi har. Og vi ønsker et samlet kunstfelt. Forfattere og andre kunstnere er avhengige av hverandre. Kunst og ny dramatikk oppstår ikke i et vakuum.

Mange trenger de gode samtalene om hva kunst og kultur skal være og hvordan vi skal utforme kulturpolitikken i Norge. Derfor inviterer vi sammen med LO og Creo til seminaret Tid for leirbål under Heddadagene. Dette er ment å være en visjonær høyttenking rundt kulturpolitikken og vi har satt sammen to panel: Makta og Kunsten. Håper flere av dere tar turen for å delta, sammen skal vi lete etter det visjonære som kan skape en demokratiserende kulturpolitikk.