Kjære kolleger

Kunst oppstår ikke i et vakuum. Vi er en del av samfunnet, vi er en del av verden. Og i denne verden er det nå mye som står på spill. Som angår oss direkte. For kunstnere er en av de første gruppene som blir angrepet når ytre høyre og antidemokratiske krefter brer seg. Vi har sett det før og det pågår rundt oss i disse tider. Det betyr at man ser på kunst og kunstnere som en trussel, og det betyr at det ikke er irrelevant hva kunstnere gjør. I Norge trenger vi ikke gå lenger tilbake enn til 2018 da Frp ønsket å straffe kunstnerne bak Ways of seeing og Black Box Teater ved å ta fra dem offentlig støtte fordi de hadde brukt den kunstneriske ytringsfriheten sin til å lage maktkritisk kunst.

Når jeg møter politikere og beslutningstakere og argumenterer for at vi trenger en insentivordning for ny norsk dramatikk, så er ikke argumentasjonen utelukkende at vi som kunstnere må få ordentlig betalt for jobben vi gjør. Noe vi selvsagt skal. Men jeg ønsker også å løfte kunsten, kunstnere og teatret til et nivå som viser hvor viktigheten utover dette: At teatersalen kan være et sted for demokratiutvikling. At kultur skal være en del av totalberedskapen. At kunst og kultur er det som gjør at vi stiller opp og forsvarer demokratiet, ytringsfrihet, likestilling og mangfold. Altså våre verdier.

Når det er sagt så må vi også vurdere hva vi som er satt til å forvalte forbundets og medlemmenes beste skal bruke tid på. Hvilke saker skal vi som kunstnerorganisasjon mene noe om, hvilke saker er viktige for våre medlemmer? Det er det ikke jeg, eller styret alene som bestemmer. Det er det dere, kjære medlemmer som avgjør. Årsmøtet er forbundets øverste organ. Jeg ber dere være bevisst dette ansvaret.

Når verden brenner, når et ytre høyre som angriper kunstnere øker i vår del av verden. Når det pågår en krig rett i nærheten og et folkemord ikke langt unna, så kan man miste motet og kjenne seg maktesløs. Men da kjære venner, skal vi løfte fanen, knytte neven og heve stemmen. Noen av oss gjør det via andre organisasjoner, andre gjør det i kunsten sin, noen gjør det i avisa eller på facebook og noen tar med seg saker hit til årsmøtet for å diskutere og stemme over det. Jeg vil takke dere som gjør det, som bruker oss som medlemsorganisasjon til å løfte saker hit. Og jeg vil takke dere som har møtt opp for å diskutere og stemme, det er dere som utgjør medlemsdemokratiet.

På årsmøtet på lørdag hadde vi en sak fremmet av fjorten av våre medlemmer om kulturell boikott av relevante israelske aktører. Dette forslaget skapte en delt årsmøtesal og ordstyrer foreslå at redaksjonskomiteen skulle komme fram til et forslag som et større flertall kunne slutte seg til. Redaksjonskomiteen inkluderte en stemme fra «hver side» og håndterte det hele på en klok måte. Dermed endte vi med en resolusjon som et overveldende flertall sluttet seg til. Denne resolusjonen vil vi legge ut på våre nettsider.

Et annet forslag som ble vedtatt er at vi skal sette ned en arbeidsgruppe som skal ta stilling til om forbundet skal engasjere seg i politiske saker som ligger utenfor forbundets kjernesaker. Utvalgets retningslinjer vil bli stemt over ved neste års generalforsamling.

Det brer seg et mørke over demokratiet, men jeg håper vi som utgjør Dramatikerforbundets fellesskap kan utgjøre et håp og et lys: vi står sammen og er solidarisk med hverandre og med kunstnere i resten av verden. Vi skal minne folk, politikere, journalister og andre om at kunst er viktig.

Alt dette er det som gjør jobben meningsbærende: å jobbe med noe som som faktisk kan utgjøre en forskjell. Kjære medlemmer takk for den tilliten og takk til dere som bidro til medlemsdemokratiet ved å møte opp til Dramatikerforbundets øverste organ – nemlig generalforsamlingen.