Inn i verden

Dalia Taha (f. 1986) er poet, dramatiker og pedagog bosatt i Ramallah på Vestbredden. Hun har en MFA Playwriting fra Brown University (USA) og er en svært produktiv kunstner som blant annet har skrevet en roman, fem skuespill og fem diktsamlinger. Nylig ble hennes siste utgitt i engelsk oversettelse, Enter World (2026).

Taha ble født i den palestinske diasporaen i Berlin, men vokste opp på Vestbredden og er del av den yngre generasjonen palestinske kunstnere (bosatt i Palestina) som har skapt en ny retning innenfor litteratur- og scenekunstfeltet. Hun er en aktiv del av det intellektuelle og akademiske miljøet, og underviser ved både Birzeit University i Ramallah og Al-Quds Bard University i Øst-Jerusalem.

Flere av stykkene hennes er satt opp på europeiske scener, som Royal Court Theatre og Gorki Theatre i London, og Flemish Royal Theatre i Brussel. Hun er også en internasjonalt anerkjent poet og aktiv deltaker på litteraturfestivaler verden over, inkludert Oslo Poesifestival (2021). Dramatikerforbundets leder, Ellisiv Lindkvist, møtte Taha på bokmessa i Gøteborg, i september i fjor, hvor Taha deltok på flere arrangementer.

Jeg har gjennom flere år fulgt Tahas arbeid, og har både oversatt og fremført mange av tekstene hennes i ulike sammenhenger. Kommende helg, lørdag 9. mai, har publikum i Oslo for første gang i Norge muligheten til å bli kjent med henne som dramatiker i norsk språkdrakt. Artists on the Frontline og Vibeke Harper Produksjoner viser en enkelt iscenesatt lesning av utdrag fra stykket Keffieyh/Made in China på Grusomhetens Teater, som del av solidaritetsfestivalen Visit Vestbredden.

Kunsten i krigstid

«Kringsatt av fiender, gå inn i din tid / Under en blodig storm – vi deg til strid» skrev poeten Nordahl Grieg i 1936. Da som nå skapte storpolitikkens dresskledde herrer ulevelige forhold for verdens befolkning. Da som nå – om enn uten 24-timers livestream fra blodsutgytelsene – var menneskehetens kollektive vi vitner til folkemord og geopolitisk maktspill. Og da som nå var kunsten vår aridnetråd; helt avgjørende for menneskets overlevelse, en bærer av identitet og historie, og et rom for å bearbeide, tenke, uttrykke og formidle. På flere måter er kunsten en av våre siste skanser for (med)menneskelighet, mellomrom, fellesskap og forståelse. Et sted å søke tilflukt i når virkeligheten blir polarisert, surrealistisk og brutal. Som Jens Bjørneboe en gang skrev: "Det renner blod nedover veggene". Hvor skulle vi hvilt vingen hvis vi ikke hadde kunsten?

I forbindelse med den engelske utgivelsen av diktsamlingen Enter World (2026), sa Dalia Taha:

‘Denne krigen’ refererer naturligvis til Israels stadig pågående krig mot palestinerne. Hun er bosatt i Ramallah på okkuperte Vestbredden, omtrent åtte kilometer fra folkemordet i Gaza, og er selv omgitt av stadig flere militære sjekkpunkt og økende angrep fra voldelige bosettere. For Taha er skrivingen en måte å bevare forstanden på, en motstand mot ideen om at krig er en uunngåelig del av menneskelivet og et forsøk på å bevare det som er i ferd med å bli utslettet. Som samtidsdramatiker og poet fortsetter hun å utfordre sitt publikum til å se bedre, til kritisk (selv)refleksjon rundt konsekvensene av vestlig kolonialisme og imperialisme. Til en ny historieforståelse og nytenking. Krig er ikke en naturkatastrofe, men en villet handling og en situasjon skapt av mennesker. Gå inn i din tid, vi deg til strid.