Heddanominasjoner 2020!

Årets nominerte er:

Beste scenetekst

Even Standal Vesterhus, Even Torgan, Fanny Vaager og Tine Skjold i samarbeid med skuespillerne for original tekst til Før vi dør, regi Even Standal Vesterhus og Even Torgan – Antiteatret

Fredrik Brattberg for original tekst til Sørsiden, regi Tyra Tønnessen – Den Nationale Scene

Lars Erik Holter, Ingrid Weme Nilsen og ensemblet for bearbeidelse av Villanda av Henrik Ibsen, regi Lars Erik Holter – Det Norske Teatret

Årets forestilling

03:08.38 – Tilstander av unntak av Tore Vagn Lid, regi Tore Vagn Lid – Transiteatret-Bergen i samarbeid med Det Vestnorske Teateret og Vega Scene

Dødsdansen av August Strindberg, regi Fredrik Longva – Trøndelag Teater og Turnéteatret i Trøndelag

Før vi dør av Even Standal Vesterhus, Even Torgan, Fanny Vaager og Tine Skjold, regi Even Standal Vesterhus og Even Torgan – Antiteatret

Raskolnikov basert på «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij, regi Kjersti Horn – Det Norske Teatret og Det Vestnorske Teateret

Trilogien av Jon Fosse, regi Luk Perceval – Det Norske Teatret

Beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle

Gjertrud Jynge i rollen som Ales i Trilogien av Jon Fosse, regi Luk Perceval – Det Norske Teatret

Anne Krigsvoll i rollen som Winnie i Lykkedager av Samuel Beckett, regi Anne-Karen Hytten, Nationaltheatret

Madeleine Brandtzæg Nielsen i rollen som Alice i Dødsdansen av August Strindberg, regi Fredrik Longva – Trøndelag Teater og Turnéteatret i Trøndelag

Beste mannlige skuespiller/hovedrolle

Øyvind Brandtzæg i rollen som Edgar i Dødsdansen av August Strindberg, regi Fredrik Longva – Trøndelag Teater og Turnéteatret i Trøndelag

Preben Hodneland i rollen som Raskolnikov i Raskolnikov, basert på «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij, regi Kjersti Horn – Det Norske Teatret og Det Vestnorske Teateret

Even Stormoen i rollen som Max i Hjemkomsten av Harold Pinter, regi Petter Næss – Rogaland Teater

Beste kvinnelige skuespiller/medspiller

Ines Høysæter Asserson i Til ungdommen av Linn Skåber, regi Mattis Herman Nyquist – Oslo Nye Teater og Unge Viken Teater

Laila Goody i rollen som Irina i Måken av Anton Tsjekhov, regi Hanne Tømta – Torshovteatret/ Nationaltheatret

Eva Ragnhild Tysse i rollen som Helena i En midtsommernattsdrøm av William Shakespeare, regi Maria Kjærgaard-Sunesen – Rogaland Teater

Beste mannlige skuespiller/medspiller

Espen Reboli Bjerke i rollen som Lenny i Hjemkomsten av Harold Pinter, regi Petter Næss – Rogaland Teater

Emil Johnsen i Raskolnikov, basert på «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij, regi Kjersti Horn – Det Norske Teatret og Det Vestnorske Teateret

Frode Winther for rollen som Etterforskeren i Raskolnikov, basert på «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij, regi Kjersti Horn – Det Norske Teatret og Det Vestnorske Teateret

Beste regi

Kjersti Horn for Raskolnikov, basert på «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij – Det Norske Teatret og Det Vestnorske Teateret

Fredrik Longva for Dødsdansen av August Strindberg – Trøndelag Teater og Turnéteatret i Trøndelag

Luk Perceval for Trilogien av Jon Fosse – Det Norske Teatret

Beste barneforestilling

Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett, regi Kjersti Haugen – Trøndelag Teater

Ritsj, konsept og regi Katrine Strøm – Katma i samarbeid med Figurteatret i Nordland og Festspillene i Nord-Norge

Wendy & Peter Pan av Ella Hickson etter J.M. Barries roman, regi Ivar Tindberg – Den Nationale Scene

Beste forestilling for ungdom

Før vi dør av Even Standal Vesterhus, Even Torgan, Fanny Vaager og Tine Skjold, regi Even Standal Vesterhus og Even Torgan – Antiteatret

Til ungdommen av Linn Skåber, regi Mattis Herman Nyquist – Oslo Nye Teater og Unge Viken Teater

Villanda av Henrik Ibsen, regi Lars Erik Holter – Det Norske Teatret

Beste scenografi/kostymedesign

Annette Kurz for scenografi og Ilse Van den Busche for kostymedesign til Trilogien av Jon Fosse, regi Luk Perceval – Det Norske Teatret

Anette Werenskiold for kostymedesign til Forelska i Shakespeare av Marc Norman og Tom Stoppard, regi Cecilie Mosli – Nationaltheatret

Norunn Standal for scenografi til Drøm om høsten av Jon Fosse, regi Victoria Meirik – Hålogaland Teater

Beste audiovisuelle design

Tore Vagn Lid for audiovisuelt design, komposisjon og musikk; for film, tegning og lys: Anders Elsrud Hultgreen (kamera), Øystein Nesheim, Arvid Pettersen, Fredrik Rysjedal og Tor Christian Bleikli (lys); for lyd Mathias Grønsdal og for musikk Terje Isungset og Per Jørgensen til 03:08.38 – Tilstander av unntak av Tore Vagn Lid, regi Tore Vagn Lid – Transiteatret-Bergen i samarbeid med Det Vestnorske Teateret og Vega Scene

Honningbarna for lyddesign og musikk til Jonas av Jens Bjørneboe, regi Mari Vatne Kjeldstadli – Kilden teater

Sven Haraldsson og Mads Sjøgård Pettersen for videokonsept og Erik Hedin for lyddesign til Raskolnikov basert på «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij – Det Norske Teatret og Det Vestnorske Teateret

Her er juryens uttalelse for Heddaprisen 2019/2020:
Vi har bak oss et teaterår som endte med å bli et unntaksår, men som likevel ga så mange fine opplevelser at det ikke kunne være tvil om at Heddaprisene skulle deles ut også for sesongen 2019-2020. Noen oppsetninger fikk imidlertid premiere så tett oppunder stengningen av landets teatre at vurderingen av dem må overlates til neste sesongs jury.

Teateråret vi har bak oss har bydd på både spektakulære oppsetninger i det store formatet og utsøkte produksjoner på mindre scener. Publikum har fått oppleve forestillinger som leker med det teatrale og andre som tøyer grenser og kan få oss – i positiv forstand – til å lure på hvem som er målgruppen.

Likeledes registrerer juryen at politikken stadig har en plass i våre teaterhus. Der finner den gledelig ulike former, uttrykk og virkemidler. Dagsaktuell er den, også, enten den belyser vold, miljø- og klimaproblematikk eller annet. Dessuten kan det i noen sammenhenger være fristende å «lese politikk» i vid forstand ut av oppsetninger som ikke primært synes å ha et politisk sikte. På sitt beste hever produksjonene seg suverent over det doserende og belærende og stoler på at publikum ikke trenger ferdigtygde konklusjoner, men heller incitament til å tenke videre på egen hånd – og eventuelt handle.

I fjor pekte juryen på en tydelig tendens i retning av økende bruk av romaner og andre litterære forelegg til scenetekst i institusjonsteatrene. Dette trekket ved programmeringen er ytterligere forsterket i den sesongen vi nå har vurdert. De kalles gjerne dramatiseringer, og mange fremstår som selvstendige kunstverk, men flere er kun gjenfortellinger. Mot et slikt bakteppe er det gledelig likevel å kunne påvise en prisverdig bredde blant årets kandidater i kategorien beste scenetekst. De nominerte er ikke bare gode, hver i sitt slag, de representerer også tre svært ulike og svært interessante måter å nærme seg tekstarbeidet på.

Forrige sesong så vi en uvanlig stor spredning i nominasjonene til de ulike Heddaprisene – geografisk så vel som i fordelingen mellom institusjonsteatre, friteatergrupper og andre produserende enheter. Helt der er vi ikke i år. Fremdeles er den geografiske bredden bra, men nominasjonene er fordelt på færre kandidater. Dette kan svinge fra sesong til sesong; uten koronaamputasjonen ville bildet kanskje sett bedre ut. Juryen har heller ikke kunnet registrere et like omfattende samarbeid mellom små og store institusjoner og frigrupper som i forrige sesong. Men igjen, dette må nødvendigvis variere fra år til år, og denne sesongen fikk jo en tidlig stopp. Til gjengjeld vil juryen berømme tilløp til kunstnerisk dristighet og vilje til å satse nytt ved flere av våre regionteatre. Dette lover godt.

Et luksusproblem har vært å velge hvilke kandidater vi skulle nominere i de fire skuespillerkategoriene. Fra mange svært godt kvalifiserte kvinner og menn har vi kunnet glede oss over prestasjoner på høyt og – i noen tilfeller – bemerkelsesverdig høyt nivå. Velkjente ringrever har blomstret, og yngre talenter har fått vise hva som bor i dem.

Også på regisiden har juryen hatt mange gode kandidater å velge mellom, både ferske og etablerte sceneinstruktører som evner å løfte velkjent stoff, fornye klassikere og i tett samspill med ensemblet likevel sette sitt tydelige preg på oppsetningene – uten at det blir forsert eller maniert. Likeledes har dette året gitt oss slående eksempler på hvordan scenografiløsninger kan bli noe mer enn «bare» scenografi.

Det gode arbeidet juryen over flere år har sett innen teater for ungdom, følges stadig fint opp. Problematiserende, uten å bli «problematisk», aktuell og ofte allmenn i sin tematikk og i et språk vi har grunn til å tro kommuniserer med målgruppen. Flere av disse oppsetningene oppleves også som absolutt relevante for oss som er ute av vår første ungdom!

For et år siden tillot juryen seg å påpeke at bildet så mindre lyst ut for barneteater, der vi etterlyste den ønskede bredde og kvalitet. Det vi har hatt anledning til å se i denne ufrivillig forkortede sesongen, har ikke overbevist oss om at denne sektoren er i ferd med å løfte seg. Men vi skulle hatt et bredere grunnlag for å konkludere entydig.

Amputasjonen til tross; juryen konstaterer at teateråret 2019-2020 har vært rikt og variert. Slik vi har opplevd det, og som det også vil fremgå av nominasjonene, har institusjonsteatrene preget dette året sterkere enn det foregående. Men også denne sesongen har vi kunnet glede oss over fine prestasjoner på andre arenaer. Det er altså fullt mulig å oppleve godt teater også utenfor de velkjente stier.

Juryen har dette året bestått av:
Jan H. Landro, tidl. kulturredaktør og teateranmelder i Bergens Tidende, nå skribent i Dag og Tid (juryens talsperson).
Hedda Fredly, scenekunstanmelder for Norsk Shakespearetidsskrift og Periskop.no, høgskolelektor i drama.
Anki Gerhardsen, frilans teateranmelder og journalist, mediekritisk spaltist i Aftenposten, prosjektleder i Barents Press.
Borghild Maaland, teateranmelder i VG.
Petter Rosenlund, dramatiker.
Mode Steinkjer, kulturredaktør og teateranmelder i Dagsavisen.
Andreas Wiese, rådgiver Litteraturhuset i Oslo, teateranmelder i Dagbladet.