Gode råd for dårlige tider

Det er «produksjonsstopp» i norsk tv-drama om dagen. Ikke bokstavelig, selvsagt, det utvikles og produseres og søkes og støttes. Kontrasten til fjoråret er stor, men i et lengre historisk perspektiv står det egentlig ganske bra til, både hva gjelder mengden arbeid og kvaliteten på det.

Øyvind Rune Stålen, 21.12.2023

Oyvind Staalen Foto Kristin von Hirsch

Øyvind Stålen, nestleder (Foto: Kristin von Hirsch)

Men tv-bransjen er definitivt nede i en bølgedal. Det har skjedd før, og det kommer til å skje igjen. De som har holdt på noen år er forberedt på det, og i de gode tidene rigget de seg for de magre. For en ting er sikkert: De kommer. Og en annen ting er like sikkert: Det går over.

Så hvordan rigger man seg? Det enkle svaret er å sette av sparepenger, men det er noe mer, noe som Dramatikerforbundet jobber med hver eneste dag, nemlig det å fortsette å utnytte rettighetene til det man har vært med å skape, også etter første premiere. Rettighetene til manusene vi skriver er noe av det viktigste grunnlaget for inntjening i vår bransje. Ingen kan produsere, og ingen kan vise, uten at rettighetene er ervervet. Og når seriene og filmene vi har skrevet vises på nytt, må de som står for visningen sørge for at de har rett til det.

Norske produsenter har tradisjonelt vært ivrige på å erverve disse rettighetene, og holde på dem. Det har holdt liv i mange små og store produksjonsselskaper opp gjennom årene. I dag ser vi at strømmetjenester har blitt den nye, store katten på toppen av næringskjeden, og nå er det de som vil overta kontrollen over åndsverket «til evig tid». Og ikke bare vil de ha rettighetene til selve filmen eller serien, de vil også sitte på kontrollen over rettigheter til universet, som rettigheter til spin-offprodukter, bøker, teater og fornøyelsesparker. Det er en del av deres forretningsmodell, og skal sikre dem store overskudd som tilfredsstiller aksjonærer. Vi kunstnere blir ofte avspist med småpenger og fortalt at eksponering og anerkjennelse vil være god nok lønn for strevet. Men ingen kan betale husleia med anerkjennelse.

Når en manusforfatter overlater alle rettigheter til evig tid for en sum, kaller vi det for buy-out. Da har du solgt retten til å utnytte det du har skrevet, og gitt andre lov til å tjene penger på det som best de kan. Holder du igjen rettigheter, kan du derimot selv være med å dele på pengene som verket genererer i årene fremover. Dette kan dreie seg om royalty (som regel beregnet av produsentens inntekter) eller videresending/tredjepartsdistribusjon (der kabelselskaper betaler inn til Norwaco, som igjen fordeler det til oss).

I løpet av de neste månedene vil Dramatikerforbundet gjennomføre fordelingen av Norwacovederlag for alt som har gått på lineær-TV i 2021 og 2022. På grunn av ny lovgivning har vi vært nødt til å lage nye systemer for dette, men nå er det snart på plass. Det dreier seg om mye penger, og det er krevende å fordele såpass store beløp individuelt og korrekt, men vi tror det vil være verdt å vente på. Noen har også inngått forvaltningsavtaler med Filmforbundets forvaltningssystem F©R, og mottar penger av dem, men merk at man er nødt til å velge mellom disse alternativene. Har du inngått F©R-avtale, kan du ikke kombinere det med Virkeavtalen vi har inngått med produsentene, og du kan heller ikke motta midler fra Norwaco gjennom Dramatikerforbundet.

Når det gjelder rettighetsinntekter direkte fra strømmetjenestene, har ikke Dramatikerforbundet noen avtale om det per i dag, men Virkeavtalen håndterer dette via avtalene med produsentene. I tråd med handlingsplanen som ble vedtatt på siste årsmøte, utreder vi likevel for tiden ulike modeller for rettighetsforvaltning, nettopp for å stå sterkere i kampen om penger fra strømmetjenestene.

Utnyttelse av rettigheter kan altså gjøre bølgedalene litt grunnere, og er med på å gjøre manusskriving til en levelig karriere. I disse dager vil mange manusforfattere inngå mer eller mindre formelle samarbeid med produsenter om å utvikle nye prosjekter, og det er ikke sikkert du blir tilbudt de samme vilkårene som du fikk for et år siden. Dette vil være en farlig utvikling. Dersom det etableres en praksis med mye gratisarbeid, vil det fort bli normen, og vi stiller i et dårligere startspor når markedet snur. Derfor vil jeg oppfordre alle til å holde på krava så lenge som mulig, og kun godta dårligere vilkår i startfasen, dersom det kompenseres skikkelig senere, gitt at prosjektet realiseres. Husk at selv om det blir færre produksjoner en stund, vil produsentene få de samme beløpene i støtte fra Norsk filminstitutt for de produksjonene som faktisk blir noe av. Da er det rett og rimelig at et utviklingsløp med lavere betaling ikke blir kostnadsbesparing for produsenten, men heller en investering fra manusforfatterens side, en investering med avkastning. Det er en risiko for at en stor mengde arbeidsledige manusforfattere vil gjøre det lettere for en produsent å gå videre til nestemann om den første ikke godtar (de dårlige) betingelsene, og det kan vi selvfølgelig ikke gardere oss mot. Husk likevel at om noen vil at du skal skrive manus for dem, så er det fordi du syns du er dyktig og pålitelig. Hold din fane høyt, din sti ren og kjenn din verdi!

Hva så om man ikke får betingelser man kan leve med? Skriv! Som manusforfattere er vi i den heldige og unike situasjon at vi kan praktisere vårt håndverk og vår kunst uavhengig av andre. Hvert manus du skriver vil gjøre deg bedre. Dessverre kan du oppleve at din kritiske sans utvikler seg raskere enn dine skriveferdigheter, noe som vil få deg til å tro at du skriver dårligere, ikke bedre, men skriv likevel, og finn kolleger som kan lese og gi deg konstruktiv tilbakemelding. Noe må du selvfølgelig leve av, men skal du først skrive billig (eller gratis), så gjør det for deg selv, og dine egne passion projects. Dessuten, plei nettverk, både med manusforfattere og andre. Og om du kan, lag ting sjøl! Det er lite som styrker både selvfølelse og rennommé som det å være sin egen lykkes smed. Mobiltelefonen din tar antakeligvis rimelig gode opptak, og med et par skuespillere kan du produsere dine egne manus og legge filmene ut på nettet. Men sørg for at rettighetene til det du har laget forblir på dine hender.

Det har vært et interessant år, der motsetningene mellom kreative skapere og kommersielle distributører har blitt tydeligere. De som står samlet, i solidaritet med hverandre, vil komme seg best igjennom denne vanskelige perioden.

La oss ønske hverandre lykke til i alle våre fremtidige anstrengelser, men aller først: God jul!

Øyvind Rune Stålen,
Nestleder