Anja Breien (1940 - 2026)

Anja var utdannet ved den prestisjetunge filmskolen Institut des Hautes Études Cinématographiques i Paris. I 1967 debuterte hun med kortfilmen Vokse opp basert på sagnet om Jostedalsrypa. Medlem i Dramatikerforbundet ble hun i 1975 etter gjennombruddet med publikumssuksessen Hustruer. Senere kom oppfølgerne Hustruer – ti år etter (1985) og Hustruer III (1996).

Anjas forfatterskap kretset hovedsakelig rundt kvinners frigjøring, sosiale strukturer, maktforhold, og politikk.

I den feministiske Hustruer-triologien skildrer hun med humor og varme kvinners oppgjør med tradisjonelle kjønnsroller. Anja hadde sett filmen Husbands, som handlet om en mann som kommer hjem til kone og barn etter tre dagers rangel, og står angrende på døra med en rosa teddybjørn og tenkte at hvis det hadde vært kvinner, så hadde de ikke hatt dårlig samvittighet bare til slutt, men hele tiden.

I filmen Arven – som konkurrerte om Gullpalmen i Cannes – skrev og regisserte hun et nådeløst og nyansert drama om et arveoppgjør og hva det gjør med familiemedlemmer.

I filmen Forfølgelsen skriver hun om hekseforfølgelse på 1600-tallet.

Hun skrev også manus basert på andres litteratur, som Hjalmar Söderbergs Den allvarsamma leken. I tillegg til spillefilmer, skrev hun essays og artikler om filmkunst, samt filmmanuset Prosjekt S som utforsket nyere, politiske konflikter i Midtøsten.

Anja fikk flere priser, bl.a. Amanda for beste kinofilm for film nummer to i Hustruer-triologien, Hustruer – ti år etter og i 2005 ble hun tildelt Amandas Ærespris.

Anja Breien var en uredd talskvinne for film som kunst og en ivrig deltaker og publikummer. Det ble sagt om henne at hun var et nærværende og nysgjerrig menneske, og at hun ikke tok noens plass, hun fant sin egen og skapte plass til dem som kom etter henne.

Vi minnes Anja Breien