Teaterhistorien i ny sortering
Kronologien er erstattet av perspektiver. Og perspektivene anvendes på fire ulike hovedområder innen teatret. Slik skaper lærebokforfatterne Siren Leirvåg og Rolf Eriksen en ny kategoritabell som innganger til temaer i teaterhistorien. Boken ”Teater i perspektiv” ble lansert på den såkalte preåpningen av Dramatikkens hus sist uke.
av Mette Hofsødegård
- Mye stoff som godt kunne vært med i en slik fagbok har vi utelukket dersom det ikke er eksemplarisk nok, eller ikke passer godt nok inn i perspektivet, fortalte teaterviter og universitetslektor Siren Leirvåg, da hun gjorde rede for måten Teater i perspektiv er skrevet på. Forfatterne håper at denne måten å organisere stoffet på vil være nyttig for å oppdage sammenhenger mellom teatrets historiske, samfunnsmessige og kunstneriske betydning i fortid og nåtid.
Perspektivene
Forfatterne har anvendt fem perspektiv:
- Det hellige – om den spiritulle, åndelige dimensjonen ved teatret.
- Det politiske – både hva gjelder innhold og form.
- Det borgerlig – realistiske - om etableringen og utvikling av (den vestlige) borgerlige teaterinstitusjonen.
- Det teatrale – om søken, gjerne tilbake, til teatrets kunstneriske egenart.
- Det kommersielle – om det forhold at teatret alltid har en form for finansiering og økonomi involvert.
Hovedområdene som disse perspektivene er anvendt på er iscenesettelse, fabelen, skuespilleren og teaterrommet. Tyngst vekt er lagt på iscenesettelse.
I praksis arter dette seg slik at man for eksempel finner Jon Fosse igjen under et borgerlig-realistisk perspektiv, og omtalt både under hovedområdene iscenesettelse og fabelen.
- Det borgerlige teatrale rommet er oppløst og bare ordene står igjen, heter det for eksempel, om Eirik Stubøs oppsetning av Eg er vinden (2007).
Lærebok
Et panel bestående av dramatiker Finn Iunker, regissør Victoria Meirik og dramatiker Gunnar Germundson hadde i oppdrag å kommentere boken. Finn Iunker syns ikke det var lett å gi en substansiell vurdering, da han mente boken hadde en annen målgruppe en ham selv. Han valgte å dvele ved det at boken tar opp det kommersielle perspektiv som en dimensjon.
– Dette er spennende, men jeg syns forfatterne har vært for tilbakeholdne. For her er mange interessante forhold.
- Når Mamma Mia gjør så stor suksess, skal man da være skeptisk fordi dette ikke er ekte nok teater? Hvorfor er det i så fall ikke det? spurte Iunker.
- For meg har en side ved mitt teaterengasjement vært at en gruppe med ulike kunnskaper og kvaliteter, snekker, skuespiller, regissør, dramatiker, finner sammen og lager noe for andre. Og så deler de pengene de tjener. Iunker fortalte at han som forfatter trekkes mot å skrive for scenen fordi en skuespiller skal gestalte tekstene hans, og at noe av tiltrekningskraften i teatret ligger i at det er et møte mellom mange kunstnere.
Victoria Meirik hadde merket seg at boken er lagt opp med ulike vinklinger, og hadde særlig sans for den delen som handler om iscenesettelse. Men hun mente også at til tross for ulike vinklinger førte ikke det til at det kjente stoffet flyttet så mye på seg.
Svarene
Dramatikerforbundets leder Gunnar Germundson hadde i det lengste forsøkt å unnslippe en rolle i panelet, fordi dette er stoff han ikke er fortrolig med. Men han kunne fortelle at opplevelsen av boken var positiv.
- Det er en reise gjennom mye jeg visste om teater, men som jeg hadde glemt at jeg kunne, fortalte han. Germundson er ofte på skolebesøk og forteller om det å skrive for film og scene.
- Elevene stiller ofte spørsmål, og denne boken hjelper til med å gi svar på de spørsmålene man forventer jeg kan svare på som dramatiker, konstaterte han.
- Det er en fin begeistring i boken. Den har samtidig et utpreget ovenfra og ned perspektiv. Jeg syns det kunne vært spennende også få et perspektiv nedenfra og opp.
- Dessuten savner jeg en dimensjon, nemlig det som handler om den opplevelsen enkelte kan erfare av at det oppstår situasjoner på teatret som bare skjer der, at teatret er et magisk rom. Noen beskriver det slik at det går en engel gjennom rommet. En slik tilnærming fant jeg ikke i boken, kommenter Germundson, og viser til at Jon Fosse har skrevet om dette i sine gnostiske essay.
Siren Leirvåg repliserte at hun var helt enig med Germundson.
– Jeg mangler rett og slett et språk for å beskrive dette magiske rommet, sa Leirvåg.
Preåpning
Presentasjonen av Teater i perspektiv var en del av den såkalte preåpningen av Dramatikkens Hus. Selve åpningen finner sted 4. mars, med en forestilling bestående av solostykker av en rekke av våre fremste nålevende dramatikere.
Kai Johnsen, kunstnerisk leder i tekstavdelingen, benyttet preåpningen til å framheve noen av de funksjoner huset skal ha.
- Det skal være et utviklingssenter, et serviceorgan for teatermiljøet og folk som skriver for teater. Som utviklingssenter skal det være både en mulighet og en utfordring, et rom for prøving og feiling. Vi skal initiere situasjoner og følge opp prosesser. Og det skal handle om ny scenetekst av alle slag, uten grenser, fastslo Kai Johnsen.